Fakultetets anbefalinger gjelder spesielt for de med referansekilder og bibliografi i TFO-veiledningen.
Når du skriver en vitenskapelig tekst, er det svært viktig at du forholder deg til all sitering og kildeinformasjon. Hovedregelen er at kildene du bruker skal være lett identifiserbare både i teksten og i en litteraturliste på slutten av teksten, for å gjøre det enklest mulig for deg å finne kilden du bruker. Det er avgjørende for alt akademisk arbeid at leseren kan verifisere at du har kildedekning for det du sier. Åpenhet og etterprøvbarhet, det vil si å gi leseren mulighet til å «se på kortene», er avgjørende for vitenskapelig praksis. Det er forskjellige oppsett for siteringer og bibliografi, inkludert Harvard-stilen og Chicago-stilen.
Medisinskolen anbefaler en stil utviklet av American Psychological Association (APA-stil) for masterprogrammet. Denne stilen ble valgt fordi den er ofte brukt i samfunnsvitenskapelige tidsskrifter, ikke bare psykologi, og de fleste andre stiler som brukes ligner mye på APA. I tillegg har TFO en omfattende og omfattende manual som åpner for enhetlige siteringsregler.
Hvis du ikke er sikker på hvilken stil du skal bruke for presentasjonen, sjekk med foredragsholderen eller tilretteleggeren for å finne ut hvilken stil som anbefales. Hvis det ikke finnes en anbefalt stil for et emne/emne, ønsker vi at du bruker APA-stilen. APA-stil er i utgangspunktet tilpasset en anglo-amerikansk kontekst, så dette dokumentet er litt tilpasset for bruk i Norge. Dette gjelder spesielt bruk av forkortelser.
Uansett hvilken stil du velger, er det viktig å være konsekvent og presis. Rekkefølgen på navnene, årstallene og sidene, bruken av s. B. Klammer, fet skrift og kursiv er ikke tilfeldig når kilder siterer. Følg reglene for din valgte stil.
- Referanse i teksten
- Hovedregel for sitering og informasjonskilde i teksten
- Generell tommelfingerregel for å skrive en bibliografi
- elektroniske kilder
Referanse i teksten
direkte sitat
Hvis du siterer direkte fra kilder i teksten din, er det to måter å gjøre det på. Den første er når du siterer en tekst på mindre enn 40 ord. Deretter må du merke teksten som er et direkte sitat med doble anførselstegn. Hvis teksten du siterer bruker doble anførselstegn, må du konvertere dem til enkle anførselstegn.
Eksempel: "Forholdet mellom forsker og forskningsobjekt i samfunnsvitenskapene er et komplekst fenomen." (Crime, 2005, s. 307)
Hvis du bruker et direkte sitat på mer enn 40 ord, bør du ikke bruke anførselstegn. Du må da starte tilbudet på en ny linje. Sitatet skal være innrykket ca. 1/2 tomme (eller fem innrykk) og med dobbel avstand.
Eksempel: Forholdet mellom forsker og forskningsobjekt i samfunnsvitenskapen er et komplekst fenomen. En sentral årsak til dette er at samfunnsvitere studerer mennesker og relasjoner mellom mennesker. Mennesker har evnen til å skape sine egne tolkninger og forklaringer av seg selv og andre. Mennesker er, som filosofen Charles Taylor sa, «selvfortolkende dyr». (jf. Aftenposten, 02.01.1991). De tingene du studerer i de såkalte "harde" vitenskapene som fysikk og kjemi mangler derimot denne evnen til å tolke og forklare din egen og andres atferd. (Crime, 2005, s. 307)
Med direkte sitering må det som siteres alltid nøyaktig samsvare med kilden det siteres fra (Concise Rules of APA Style, 2005, s. 126). Ordvalg og tegnsetting skal aldri avvike fra den siterte kilden. Hvis du oppdager en feil i kilden du siterte, kan du rette den i teksten din. Du skal da skrive det i kursiv i hakeparentes umiddelbart etter det du har rettet i teksten.
parafrasere
Parafrasering er når du gjengir det du eller andre har skrevet tidligere, men ikke siterer direkte. Ved parafrasering gjelder de samme reglene for kildeangivelse som for ordrette sitater. Den eneste forskjellen er at du ikke trenger å inkludere sidetall, men vi oppfordrer deg til å gjøre det hvis du kan.
Eksempel:
Det er mye som påvirker forholdet mellom forskeren og forskningsobjektene i samfunnsvitenskapene. I naturvitenskapen kan ikke forskningsfag tolke og forklare sin egen situasjon. I samfunnsvitenskapene, hvor mennesker og relasjoner mellom mennesker studeres, kan forskningsobjekter forklare og tolke virkeligheten slik de forstår den (Grimen, 2005, s. 307).
Generelle regler for sitering og henvisning til kilder i teksten
Etter en henvisning i teksten skal det alltid være en henvisning til dens herkomst. Ved kildeangivelse skal forfatterens etternavn, utgivelsesår og eventuelt sidenummer angis. Den må settes mellom parentes, i rekkefølgen: forfatter, årstall og sidetall, hvis aktuelt, og atskilt med komma.
Når du siterer direkte, oppgi alltid forfatteren, årstall og sidenummer for teksten. Dette bør også angis på en referanseliste.
Ved parafering skal også forfatter og utgivelsesår angis og om mulig sidenummer.
Hvis det ikke er noen dato for en tekst, skal den i.d. som betyr "ingen dato" hvor du normalt vil legge inn året. Husk at de aller fleste tekster er datert. Så hvis du ikke finner datoen med en gang, bør du søke nøye før du bruker «ingen dato».
Unntak: Dersom forfatterens navn står i teksten, kan kun årstall skrives i parentes.
Eksempel: Grimen (2005) uttaler at det er mye som påvirker forholdet mellom forskeren og forskningsfagene i samfunnsvitenskapene (American Psychological Association Publications Guide, 2001, s. 307).
Dersom forfatter og årstall er nevnt i teksten, kan kilden utelates. Husk at sidenummeret skal være med med mindre det også kommer tydelig frem i teksten.
Eksempel: Grimen (2005) sier på side 307 at i samfunnsvitenskapen er det mye som påvirker forholdet mellom forskeren og forskningsobjektet.
For å bruke disse unntakene må du tydelig angi hvem som siterer og når teksten ble publisert. Hvis du er i tvil, bruk den generelle referanseregelen i teksten.
Referanse til verk av mer enn én forfatter
Når en artikkel har to forfattere, må begge forfatterne siteres (Concise Rules of APA Style, 2005, s. 132) når kilden brukes (Publication Manual of the American Psychological Association, 2001, s. 208).
Dersom et verk har tre til fem forfattere, skal alle forfattere siteres i sin tekst når de først dukker opp. Hvis du bruker samme referanse senere i teksten, bør du bruke førsteforfatterens etternavn etterfulgt av et al, også årstall.
Eksempel: Wasserstein, Zappulla, Rosen, Gertman og Rock (1994) funnet
[Brukes i teksten når kilden først vises]
Wasserstein et al. (1994) Fantastisk...
[Brukes først når den samme referansen vises i et avsnitt etter at den først er nevnt]
Wasserstein et al. Fantastisk…
[Brukes neste gang skriften vises i avsnittet]
(American Psychological Association Publication Manual, 2001, s. 208)
Hvis det er flere enn seks forfattere, bruk etternavnet til den første forfatteren etterfulgt av en. Ål. Hvis dette resulterer i at sitater fra ulike kilder får samme sitering, må navnene på etterfølgende forfattere inkluderes inntil siteringen er forskjellig (Concise Rules of APA Style, 2005, s. 132).
Eksempel:
Og brevet:
Kosslyn, Koenig, Barrett et al. (1996) mi
Kosslyn, Koening, Gabrieli og andre (1996)
I standardteksten skal navnene på forfatterne knyttes sammen med «og», i andre sammenhenger, som f.eks. B. i bibliografier må forfatternavn knyttes til &.
Når grupper er forfattere
Ved navn på en gruppe, som organisasjoner, offentligrettslige selskaper og lignende, skrives navnet alltid ut i sin helhet første gang det nevnes. Noen ganger forkortes gruppenavnet andre gang det vises som en henvisning i teksten. Dette er mulig hvis forkortelsen til organisasjonen er velkjent. Hvis gruppen er mindre kjent, bør navnet skrives når det vises som kilde (Concise Rules of APA Style, 2005, s. 133).
Eksempel: Første gang avtalen skjer:
(Næringslivets hovedorganisasjon [NHO], 2007, s. XX), med denne kilden kan du skrive:
(ONH, 2007, S. XX).
Henvisninger til offentlige rapporter, undersøkelser, høringer og lignende bør gjøres på samme måte som når forfatteren er en gruppe.
Eksempel: Første gang avtalen skjer:
(Norges offisielle Statistisk sentralbyrå [NOS], 2006: D376, s. XX),
Hvis du så bruker denne kilden, kan du skrive:
(NOS, 2006: D376)
Eksempel: (Norske offentlige studier [NOU], 2000: 14, s. XX)
Forfattere med samme etternavn
Hvis du bruker to eller flere forfattere med samme etternavn i en tekst, bruk initialene deres når de er sitert i teksten, selv om de ikke ble publisert samme år (Concise Rules of APA Style, 2005, 134).
Eksempel: Weber, A (1899) og Weber, M (1927)
Verker uten forfatter, inkludert juridiske verk, eller når forfatteren er anonym
Når du siterer tekster uten forfatter, bruk de første ordene i bibliografien (vanligvis tittelen) og årstall. Bruk doble anførselstegn når du siterer en artikkel eller et kapittel. Bruk kursiv når du siterer bøker, hefter, rapporter, blader eller lignende.
Eksempel:
"Denne studien formidler kunnskap om samfunnet og organisasjonen" studiekatalog 2007-2008 (2007).
Hvis teksten du referer til er anonym, bør du skrive Anonym der du normalt ville skrevet forfatterens navn; ellers henvises det dersom forfatteren er kjent.
Elsker
Referanser til lovbestemmelser vil bli behandlet som referanser til verk uten forfattere, men i dette tilfellet vil avsnittet bli gitt i stedet for sidenummeret.
Eksempel: I følge forvaltningsloven har du rett til å klage (jf. forvaltningsrett [FVL] 1/8 2003 nr. 86 §§ 28)
publiserte setninger
Eksempel: Når referansen oppstår for første gang:
De accordo com o Isenedommen (Rettstidende [Rt] 1981 p 745)
I senere referanser kan forkortelsen Rt brukes.
personlig kommunikasjon
Personlig kommunikasjon kan være brev, e-post, blogger, personlige intervjuer, samtaler og lignende. Når du siterer i teksten, bør du bruke etternavnet til personen du siterer, initialene deres og en så nøyaktig dato som mulig. Siden det ikke finnes publiserte kilder som andre kan konsultere, bør ikke denne typen sitering vises i litteraturlisten.
Eksempel 14: N.N Nilsen (personlig kommunikasjon, 4. oktober 2007)
Bibliografien bør vises på slutten av oppgaven (Concise Rules of APA Style, 2005, s137). I litteraturlisten bør du føre opp alle kilder og referanser du har brukt i teksten din. Den skal ikke inneholde referanser som ikke er brukt i teksten. Den må heller ikke inneholde fonter som ikke er tilgjengelige for andre (Concise Rules of APA Style, 2005, s138). Personlig kommunikasjon og lignende skal derfor ikke inkluderes i litteraturlisten, men kun siteres i selve teksten.
Rekkefølgen i en bibliografi
Bibliografien må alltid være i alfabetisk rekkefølge, sortert etter etternavnet til forfatteren av den siterte teksten (Concise Rules of APA Style, 2005, s139). Ved bruk av tekster med flere forfattere skal etternavnet til førsteforfatteren benyttes. Det er også viktig å ta hensyn til rekkefølgen på forfatter, årstall, navn på tekst, serienummer, navn på by og forlag, font og tegnsetting. Dette er en viktig del av å lage en riktig henvisningsliste.
Du bør skrive referanser til listen slik:
"Ikke-tidsskrifter" som bøker, rapporter, brosjyrer, monografier, manualer og audiovisuelle medier:
Forfatter, AA (år). jobbtittel. Plassering. Redaktør.
Eksempel:
Grimen, Harald. (2004). Måter å tenke på i samfunnsvitenskapene (3. utg.). Oslo. Universitetsforlaget.
Deler av "ikke-magasiner", for eksempel deler av en bok:
Forfatter, AA & forfatter, B.B. (År). tittelen på kapitlet. I A. Publisher, B. Publisher og C. Publisher (red.), Tittel på boken (s. xxx-xxx). Sted: Forlag.
Eksempel:
Morley, D og Silverstone, R (1991). Kommunikasjon og kontekst: etnografiske perspektiver på mediepublikum. I KB Jensen og NW Jankowski (red.), Handbook of Qualitative Methodologies for Mass Communication Research (s. 149-162). London: Rouledge.
Mayer, M. (1994). Postfordistische Stadt. I A. Amin (Red.), Postfordism: A Reader (s 316-337). Oxford: Blackwell.
Aviser, vitenskapelige bulletiner, blader og lignende:
Forfatter, A.A., Forfatter, B.B., & Forfatter, C.C. (År), Tittel på artikkelen. Tittel på
Tidsskrift, Bind nr. (s. xxx-xxx).
Eksempel:
Howell, S (2001). Feltarbeid i egen bakgård. Noen tanker om nyere trender i norsk antropologi. Norsk antropologisk tidsskrift, 12 (1-2), s. 16-24.
Hvis du bruker flere verk av samme forfatter
Den eldste utgivelsen skal gå først og deretter følge i kronologisk rekkefølge etter år. Forfatterens etternavn skal skrives når det står i litteraturlisten.
referanseliste
Kosslyn, Koening, Barrett, Cave, Tang og Gabrieli (1996)
Kosslyn, Koening, Gabrieli, Tan, Marsolek og Daly (1996).
referanseliste
Anonym
APA Style Short Rules (2005). Washington DC: American Psychological Association.
Det nye testamentet. (1975/78). Det Norske Bibelselskap, Oslo.
Lov 10. februar 1967 om behandling av forvaltningssaker (forvaltningsrett) med endringer, senest ved lov 1. august 2003 nr. 86 (gyldig fra 1. oktober 2003 [ATCO] (2003) Oslo: Cappelen akademiskeske forlag.
Grimen, H. (2004). Måter å tenke på i samfunnsvitenskapene (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Howell, S (2001). Feltarbeid i egen bakgård. Noen tanker om nyere trender i norsk antropologi. Norsk antropologisk tidsskrift, 12 (1-2), s. 16-24.
Mayer, M. (1994). Post Fordist by. I A. Amine (rød). Postfordisme: en leser (s 316-337). Oxford: Blackwell.
Morley, D og Silverstone, R (1991). Kommunikasjon og kontekst: etnografiske perspektiver på mediepublikum. I KB Jensen og NW Jankowski (red.), Handbook of Qualitative Methodologies for Mass Communication Research (s. 149-162). London: Rouledge.
Norsk offentlig forskning 2000: 4. (2000). frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge. Oslo: Elanders Publishing AS (Statens forvaltningstjeneste).
Norsk offisiell statistikk 2006: D376. (2006) Grunnskoleopplæring 2006. Oslo, Statistisk sentralbyrå
Studiekatalog 2007-2008. (2007). [Frills]
Publikasjonshåndbok fra American Psychological Association. (5.UTG). (2001). Washington, DC: American Psychological Association
Weber, A. (1899). Veksten av byer på 1800-tallet. New York: Columbia University Press.
Weber, M. (1927). Generell økonomisk historie. New York: Greenburg Press.
Det er ikke en del av TFO-veiledningen
elektroniske kilder
TFO-veiledningen nevner kun kort siterte elektroniske kilder. Som sådan har vi valgt å holde dette utenfor TFOs veiledningsretningslinjer.
Kontinuerlig tekst I teksten må du sitere de elektroniske kildene, angi navnet på siden, nedlastingsdatoen og eventuelt navnet på forfatteren av sitatet du brukte.
Eksempel: «Barselpermisjon er en mulighet, ikke en forpliktelse» (Manuela Ramin-Osmundsen, www.aftenposten.no, 13. november 2007).
I referanselisten (269)
Når du lenker til elektroniske kilder på Internett, må du inkludere minst tittelen på dokumentet, en dato og en URL-adresse. Hvis det er mulig, bør du alltid oppgi navnene på forfatterne av dokumentet.
I dag finnes det bøker og artikler på trykk og nett. Hvis du kun brukte den elektroniske versjonen, plasser [elektronisk versjon] etter artikkeltittelen i litteraturlisten (271). Ta også med datoen du lastet ned dokumentet. Hvis nettfeeden består av flere sider, peker du på URL-en til feedens hjemmeside. Bruk i.n (ingen dato) hvis publiseringsdatoen ikke er tilgjengelig.